Jaktweb - Stående Fuglehunder

Logg inn eller Logg ut | Gratis medlemskap | Mine innstillinger | Diskusjonsforum

Stående fuglehunder

Stående fuglehunder, som også kalles pointere, vorstehhunder og i noen grad bracker, er en gruppe hunder som typisk (instiktivt) tar stand (fryser fast i en stilling) og vender hodet (peker) mot byttet den har oppdaget. De brukes mest til jakt på fugl.

Bakgrunn
Pointerene oppsto trolig på midten av 1600-tallet. Mange mener de er etterkommere av spanske jakthunder, men dette spørsmålet er uklart. Opprinnelig var imidlertid poiteren en hundetype man benyttet i samband med såkalt nettjakt. Når hunden tok stand kunne jegeren kaste nettet over fuglen eller småviltet.

Jaktmetode
Stående fuglehunder jakter helst fugl, men flere av rasene er også ypperlig egnet til jakt på småvilt. De finner som regel byttet gjennom såkalt overvær (luktmolekyler som svever fritt i luften), og da er det mest hensiktsmessig å jakte i motvind.

Ideelt skal hunden jakte innenfor synsvidde av jegeren, men det skjer ikke alltid. Da skal hunden rapportere (komme tilbake til jegeren å si fra at den har funnet fugl), slik at denne kan følge med tilbake dit fuglen ligger. Der vil hunden på nytt ta stand, evt. avansere mot eller reise fuglen på jegerens kommando. Om fugl blir skutt skal hunden apportere.

Typer
Gruppen omfatter 2 segmenter med hunder, kalt engelske fuglehunder og kontinentale fuglehunder. Det er også en viss forskjell på engelske pointere og noen av de kontinentale pointerene, som gjerne regnes som mer allsidige/mangesidige i jaktformen. Dette skyldes at mange kontinentale pointere har blitt avlet for sine allsidighet med hensyn til byttetyper, men de engelske gjerne kun har blitt avlet for jakt på fugl. Mange hevder også at kontinentale pointere ofte er bedre egnet til jakt i skogsterreng enn engelske, som på sin side skal være ypperlige i åpent terreng (herunder snaufjell). Om denne påstanden må man imidlertid gjerne ta en rekke forbehold, både rasemessig og på individuelt grunnlag.

Inndeling (FCI gruppe 7)

Seksjon 1: Kontinentale fuglehunder
blå picardie spaniel
bracco italiano
braque d'auvergne
braque de l'ariége
braque du bourbonnais
braque dupuy
braque francais pyrénées
braque francais gascogne
braque st-germain
breton
drentsche patrijshond
fransk spaniel
fransk vorstehhund strihåret
fransk vorstehhund ullpelset
gammel dansk hønsehund
grosser münsterländer
italiensk spinone
kleiner münsterländer
perdiguero de burgos
picard spaniel
pont-audemer spaniel
portugisisk pointer
pudelpointer
slovakisk vorstehhund ruhåret
stabyhoun
tsjekkisk vorstehhund
ungarsk vizsla korthåret
ungarsk vizsla strihåret
vorstehhund korthåret
vorstehhund langhåret
vorstehhund stikkelhåret
vorstehhund strihåret
weimaraner korthåret
weimaraner langhåret

Seksjon 2: Engelske fuglehunder
Langhårende engelske pointerene kalles gjerne settere. Engelske fuglehunder regnes gjerne som mer klassiske og estetiske enn de kontinentale. De skal være mer spesialisert på det å jakte fugl. For engelskmenn var det gjerne like viktig at hunden var linjeskjønn og vakker, og hadde skjønnhet og stil i søk og stand, som det å ha gode egenskaper som jakthund.

Engelske fuglehunder er i dag blant de mest populære hunderasene, uansett rase. I så måte figurerer både engelsk setter og gordon setter på Norges 10 på topp liste. De regnes som gode familiehunder og er kjent for å ha et jevt godt gemytt ovenfor både folk og fé. Dette er aktive hunder, som passer ypperlig for folk som er glade i friluftsliv og lange turer.