Jaktweb - Fuglehunder

Logg inn eller Logg ut | Gratis medlemskap | Mine innstillinger | Diskusjonsforum

Fuglehunder

Fuglehunder er en fellesbetegnelse for brukshunder som er avlet frem med tanke på å jakte fugl. Disse hundene kan imidlertid med fordel deles inn i 3 kategorier.

Apporterende fuglehunder
Apporterende fuglehunder er en felles betegnelse som dekker flere typer fuglehunder, der fellesnevneren er rasenes iver etter å apportere (hente) ting. Noen kan imidlertid kategoriseres som rene «hentere», andre som både «finnere» og «hentere». Et særtrekk for disse hundene er at de gjerne er svært glade i vann (bade) og har en godt utviklet luktesans. Disse hundene inngår i FCIs gruppe 8 og blir der inndelt i 3 seksjoner.

Inndeling i gruppe 8

Seksjon 1: Retrievere
Disse hundene inngår også i gruppen av støtende fuglehunder.
- Chesapeake bay retriever
- Curly coated retriever
- Flat coated retriever
- Golden retriever
- Labrador retriever
- Nova Scotia duck tolling retriever

Seksjon 2: Spaniels
Disse hundene inngår også i gruppen av støtende fuglehunder.
- Amerikansk cocker spaniel
- Clumber spaniel
- Cocker spaniel
- Engelsk springer spaniel
- Field spaniel
- Kooikerhund
- Sussex spaniel
- Welsh springer spaniel

Seksjon 3: Vannhunder
Disse hundene inngår også i gruppen av støtende fuglehunder.
- Amerikansk vannspaniel
- Barbet
- Irsk vannspaniel
- Lagotto romagnolo
- Portugisisk vannhund
- Spansk vannhund
- Wachtelhund
- Wetterhoun

Støtende hunder
Støtende hunder kalles gjerne også kortjagere. Dette er jakthunder som ikke avgir fullstendig los og heller ikke forfølger viltet særlig lenge.

Man bruker gjerne slike hunder til småviltjakt på hare, rødrev og rådyr i Norge, og i en viss grad også til jakt på hjort. Andre steder er også kanin og dådyr typisk vilt å jakte på med slike hunder.

Støtende hunder sporer viltet på samme måte som drivende hunder. Typiske kortjagere loser (kontinuerlig intens bjeffing) imidlertid først når viltet er innenfor synsfeltet. Så lenge hunden fortsatt sporer støter (bjeffer av og til) den. Jo ferskere sporet blir, jo oftere og mer intenst støter den.

Noen mener at en dyktig kortjager ikke skal forfølge viltet i mer enn ca. 10-20 minutter, avhengig av vilttettheteten der det jaktes. I Skåne i Sverige regner svenskene den perfakte kortjageren som en hund som ikke forfølger viltet mer enn i ca. 5-10 minutter, fordi det så mye småvilt der.

Typisk støtende hunder er apporterende fuglehunder (retrievere, spaniels og vannhunder) og noen terriere, men også noen støvere regnes som kortjagere.

Stående fuglehunder
Stående fuglehunder, som også kalles pointere, vorstehhunder og i noen grad bracker, er en gruppe hunder som typisk (instiktivt) tar stand (fryser fast i en stilling) og vender hodet (peker) mot byttet den har oppdaget. De brukes mest til jakt på fugl.

Bakgrunn
Pointerene oppsto trolig på midten av 1600-tallet. Mange mener de er etterkommere av spanske jakthunder, men dette spørsmålet er uklart. Opprinnelig var imidlertid poiteren en hundetype man benyttet i samband med såkalt nettjakt. Når hunden tok stand kunne jegeren kaste nettet over fuglen eller småviltet.

Jaktmetode
Stående fuglehunder jakter helst fugl, men flere av rasene er også ypperlig egnet til jakt på småvilt. De finner som regel byttet gjennom såkalt overvær (luktmolekyler som svever fritt i luften), og da er det mest hensiktsmessig å jakte i motvind.

Ideelt skal hunden jakte innenfor synsvidde av jegeren, men det skjer ikke alltid. Da skal hunden rapportere (komme tilbake til jegeren å si fra at den har funnet fugl), slik at denne kan følge med tilbake dit fuglen ligger. Der vil hunden på nytt ta stand, evt. avansere mot eller reise fuglen på jegerens kommando. Om fugl blir skutt skal hunden apportere.

Typer
Gruppen omfatter 2 segmenter med hunder, kalt engelske fuglehunder og kontinentale fuglehunder. Det er også en viss forskjell på engelske pointere og noen av de kontinentale pointerene, som gjerne regnes som mer allsidige/mangesidige i jaktformen. Dette skyldes at mange kontinentale pointere har blitt avlet for sine allsidighet med hensyn til byttetyper, men de engelske gjerne kun har blitt avlet for jakt på fugl. Mange hevder også at kontinentale pointere ofte er bedre egnet til jakt i skogsterreng enn engelske, som på sin side skal være ypperlige i åpent terreng (herunder snaufjell). Om denne påstanden må man imidlertid gjerne ta en rekke forbehold, både rasemessig og på individuelt grunnlag.

Inndeling (FCI gruppe 7)

Seksjon 1: Kontinentale fuglehunder
- blå picardie spaniel
- bracco italiano
- braque d'auvergne
- braque de l'ariége
- braque du bourbonnais
- braque dupuy
- braque francais pyrénées
- braque francais gascogne
- braque st-germain
- breton
- drentsche patrijshond
- fransk spaniel
- fransk vorstehhund strihåret
- fransk vorstehhund ullpelset
- gammel dansk hønsehund
- grosser münsterländer
- italiensk spinone
- kleiner münsterländer
- perdiguero de burgos
- picard spaniel
- pont-audemer spaniel
- portugisisk pointer
- pudelpointer
- slovakisk vorstehhund ruhåret
- stabyhoun
- tsjekkisk vorstehhund
- ungarsk vizsla korthåret
- ungarsk vizsla strihåret
- vorstehhund korthåret
- vorstehhund langhåret
- vorstehhund stikkelhåret
- vorstehhund strihåret
- weimaraner korthåret
- weimaraner langhåret

Seksjon 2: Engelske fuglehunder
Langhårende engelske pointerene kalles gjerne settere. Engelske fuglehunder regnes gjerne som mer klassiske og estetiske enn de kontinentale. De skal være mer spesialisert på det å jakte fugl. For engelskmenn var det gjerne like viktig at hunden var linjeskjønn og vakker, og hadde skjønnhet og stil i søk og stand, som det å ha gode egenskaper som jakthund.

Engelske fuglehunder er i dag blant de mest populære hunderasene, uansett rase. I så måte figurerer både engelsk setter og gordon setter på Norges 10 på topp liste. De regnes som gode familiehunder og er kjent for å ha et jevt godt gemytt ovenfor både folk og fé. Dette er aktive hunder, som passer ypperlig for folk som er glade i friluftsliv og lange turer.