40 av 65 fremmede arter som er vurdert i en ny rapport forventes å få bedre vilkår hvis klimaet endrer seg. 18 av dem fins allerede i Norge, mens 22 banker på døra vår. Rapporten er laget av NINA på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Ti departementer har gått sammen om en felles strategi for å bekjempe fremmede arter. Regjeringen baserer den på føre-var-prinsippet.

– Vi fokuserer hovedsakelig på tiltak som forhindrer at flere fremmede arter i det hele tatt havner i norsk natur. Den nye naturmangfoldloven vil også være et godt verktøy for å bekjempe fremmede arter når klimaendringene så å si åpner døren for dem, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Planten vasspest kan føre til at hele innsjøer nærmest gror igjen. Med forventete klimaendringer antas arten å kunne spre seg i hvert fall opp til Nordland.

Nest største trussel
Allerede har mer enn 2500 fremmede arter etablert seg her i landet. I Norsk svarteliste er 217 av dem vurdert i forhold til økologisk risiko, og 93 stykker utgjør en høy risiko for å virke negativt på det opprinnelige naturmangfoldet.

– Internasjonalt regnes fremmede arter med stor evne til å spre seg som den nest største trusselen mot mangfoldet i naturen, etter tap av leveområder. Derfor lager vi handlingsplaner mot et utvalg av de artene som gjør mest skade i norsk natur, forteller Solheim.

Sprer parasitter og sykdom
Et slikt dyr er mårhunden. Den hører hjemme i Øst-Asia, men ble satt ut i den europeiske delen av tidligere Sovjet. De siste årene er det observert stadig flere eksemplarer i Norge av hundedyret, som er på størrelse med en rev, og DN utarbeidet i fjor en handlingsplan mot mårhund.

En av årsakene til at mårhund ikke er ønsket i norsk natur, er faren for at den skal spre parasitter og sykdom. En annen er at dette rovdyret er en alteter som vil kunne gjøre stor skade på fuglebestander som hekker på bakken.

Parasitt truer edelkrepsen
Krepsepest har ikke særlig til felles med mårhunden, bortsett fra at den er uønsket.

Det dreier seg om en liten parasitt som lever på ferskvannskreps. Krepsepesten kan leve på signalkreps uten å gjøre stor skade, men hos den sterkt truete norske krepsen, edelkreps, fører den til akutt sykdom og død.

Å sette ut signalkreps er forbudt i Norge, men den er introdusert ulovlig i noen innsjøer på Østlandet. Hvis signalkreps får spre seg, og klimaendringene blir som forventet, risikerer vi å få krepsepest så langt nord som til Nordland

Det er flere årsaker til at fremmede arter invaderer Norge, men de bunner i stadig hyppigere transport over landegrenser. Blant annet kommer artene inn gjennom import av planter og treverk, fra vannet i ballastanker på båter og via personer som er litt ubetenksomme.

 Kilde: Direktoratet for naturforvaltning